27/3-1/4: Dresden – Semperoper x 5

27/3-1/4: Dresden – Semperoper x 5 (FULLT – venteliste)

J. C. Dahl: «Dresden i måneskinn» (1838). Dahl er ikke bare verdensberømt i Norge, men regnes som den største innen landskapsmaleri i Dresden ved siden av Caspar David Friedrich. Denne silhuetten av Dresden ser fremdeles omtrent lik ut. Maleriet henger i Albertinum, og det er en utrolig opplevelse at i levende livet se hvordan Dahl jobber med dunkelt lys, og hvordan han kan male nyanser av sort.

Reisen er utsolgt. Her kan du lese litt om hvordan ventelisten fungerer samt stille deg på venteliste: https://www.klassiskemusikkreiser.no/venteliste/

I et nøtteskall

Semperoper er et av verdens viktigste operahus, og det besøker vi hele fem ganger (to konserter). Det blir Wagners Parsifal og Verdis La Traviata. Den første ledes av suverene sjefdirigenten Daniele Gatti, og han leder også elegante orkestret Staatskapelle Dresden (operaorkestret) i Mendelssohns oratorium Elias. Vi hører cellosonater spilt av Gautier Capuçon og Nikolaj Lugansky, og vi skal på demonstrasjon og privatkonsert på Gottfried Silbermanns siste orgel (i Katholische Hofkirche). Det er mer på programmet, bl.a. fire lytteverksteder. Les mer og meld deg på!

Program

Med reservasjon for endringer.

Fredag

Ankomst til Dresden.

Frauenkirche troner i bakgrunnen og foran til venstre er hotellet der vi bor.

Lørdag

11.45-13.00: Lytteverksted, Restaurant Moritz.
13.00: Velkomstlunsj, Restaurant Moritz.
17.00-18.00 (forslag, utenfor programmet): Vesper i Kreuzkirche. Gratis, men forventes kollekt.
18.15: Werkeinführung (på tysk). I Opernkeller.
19.00: Opera. Giuseppe Verdi: La Traviata. Semperoper.

Scenebilde fra La Traviata © Semperoper Dresden,
Ludwig Olah

Søndag

09.15-10.15: Lytteverksted.
11.00: Konsert. Gautier Capuçon (cello) og Nikolaj Lugansky (klaver) spiller cellosonater. Semperoper.
16.35: Werkeinführung (på tysk)
17.00-18.20: Opera. Luciano Chailly: Die kahle Sängerin. NB! På Semper Zwei.

Scenebilde fra Die kahle Sängerin. © Semperoper Dresden, Ludwig Olah

Mandag

09.30-11.00: Lytteverksted.
12.00: Omvisning. På Semperoper
15.00-17.00: Gottfried Silbermanns siste orgel. Privatkonsert og demonstrasjon i Katholische Hofkirche (Kathedrale Ss. Trinitatis). Ved domorganist Sebastian Freitag.
18.15: Werkeinführung (på tysk). I Opernkeller.
19:00-21.20: Konsert. Felix Mendelssohn: Elias. Staatskapelle Dresden, Daniele Gatti (dirigent), med solister, gutter fra Dresdner Kreuzchor samt Sächsischer Staatsopernchor.

Sjefdirigent Daniele Gatti © Anne Dokter

Tirsdag

09.30-11.00: Lytteverksted.
12.00 (forslag, utenfor programmet): Frauenkirche. Orgelandakt med omvisning (på tysk). Gratis, men forventes kollekt.
16.15: Werkeinführung (på tysk). I Opernkeller
17:00: Opera. Richard Wagner: Parsifal. På Semperoper.

Tredje akt av Parsifal. Scenedekorasjon av Paul von Joukowsky (1882)

Hjemreise

Hotell inngår til onsdag.

Opplevelsen koster 19900 kroner (enkeltromstillegg: 3500 kroner), men vi syns du skal lese videre før du bestemmer deg for å bli med. Programmet er omfattende!

Programkommentar

Semperoper X 5

Interiør i Semperoper, Dresden — Semperoper sett gjennom mobilkamera.

Musikalsk er Dresden aller mest kjent for sin Semperoper, oppkalt etter arkitekten Gottfried Semper (1803-79). Fremdeles er Semperoper en viktig scene i operaverdenen, og det føles riktig og som et privilegium at vi besøker hovedscenen hele fire ganger (to operaforestillinger og to konserter) samt deres biscene (Semper Zwei).

Daniele Gatti, sjefdirigent

Hvor skal vi begynne? Med hakeslippet over den overdådige arkitekturen og historien som sitter i veggene? Nei, la oss isteden begynne med dirigenten Daniele Gatti, som har tittelen «sjefdirigent» (en tittel som oftest brukes for symfoniorkestre), som også betyr at han i praksis er «musikksjef» (en tittel som brukes for musikkdelen i en opera) for Semperoper. Poenget er at han er en av de store. Jeg syns det er så mye bløff og bedrag når det kommer til dirigenter, og det er få som faktisk har «hånden» som kan snakke med et orkester, samtidig som de har musikalske visjoner for å være interessante. Daniele Gatti er en av disse sjeldne personene.

Staatskapelle Dresden

Vi skal på konsert med operaorkestret, Staatskapelle Dresden, der Gatti dirigerer. Dette er langt mer enn et kompeband for Semperoper. Det er et nydelig orkester i sin egen rett (bland tidligere sjefer finner vi størrelser som Carl Maria von Weber, Richard Wagner, Karl Böhm, Kurt Sanderling, Herbert Blomstedt, Bernard Haitink og Christian Thielemann, så du skjønner noe at dette ikke er hvilket som helst provinsorkester). Jeg, Magnus, var på en rekognoseringsreise i Dresden i løpet av høsten, og konserten jeg gikk på med Gatti og Staatskapelle Dresden var så bra at jeg måtte gå på samme konsert dagen etterpå. Her skal vi forvente storverk!

Mendelssohns oratorium Elias

Nå har vi imidlertid ikke sagt hva vi skal høre, og stykket er jo stort i seg! Det er nemlig Felix Mendelssohns mest kjente og omfattende oratorium Elias. Én av orkestrets sider er at de behersker den lette spensten som trengs for å spille Mendelssohns virtuose musikk. Dessuten har de med seg gutter fra et av verdens mest kjente guttekor, nemlig Dresdner Kreuzchor. Operakoret synger også.

Wagners Parsifal

Tilbake til Gatti. Han er suveren på sen-romantisk repertoar, og jeg ble først kjent med ham gjennom innspillinger av Mahler. På vår reise skal han dirigere Richard Wagners siste fullførte verk, den åndelige operaen Parsifal. Det er vanskelig å tenke en bedre leder enn sjefdirigent Gatti for dette. Dessuten møter vi her to yndlingssolister, nemlig Eric Cutler (Parsifal) og Georg Zeppenfeld (Gurnemanz, som også er solist i Mendelssohn), som flere av oss hørte på reisen til Bayreuth (og jeg har hatt privilegiet å høre dem andre steder).

Parsifal blir ikke spilt så ofte, fordi den er så pass omfattende og krevende å sette opp. Den inneholder imidlertid noe av Wagners aller vakreste musikk, og jeg ser ekstra mye fram til å snakke og lytte til denne i lytteverkstedet.

La Traviata

Dagene i Dresden innledes imidlertid med La Traviata, og hva skal man si? Hovedsolistene har klippekort på verdens store operascener (og Semperoper er jo én av disse!), og scenografien ser overdådig ut, litt som i Baz Luhrmanns film Moulin Rouge, samtidig som scenografien byr på noen scenebilder som er nakne og karrige, for å gestalte sykdom og indre liv.

Cellist Gautier Capuçon som spiller med om mulig like suverene Nikolaj Lugansky.

Opera-komedie

Vi skal også på Semper Zwei (deres bi-scene), og dette blir sikkert litt krevende for mange. Vi skal nemlig se Luciano Chaillys (1920-2002, far til Riccardo Chailly) enaktskammeropera Die kahle Sängerin etter Eugène Ionescos (1909-94) teaterstykke med samme navn. Dette er absurd teater. Stykket omtales som en «anti-komedie», som «en parodi på teatret, og dermed så klart også som en parodi på noen menneskelige holdninger». I beste fall kiler dette latternerven og vi ser noe av livets absurde og meningsløse sider gestaltet i stor kunst.

Skjønner vi derimot ikke bæret kan vi trøste oss med at forestillingen ikke varer i mer enn 80 minutter. Jeg skal prøve å ta opp denne i lytteverkstedet.

Kammermusikk

Musikalsk begynner den litt krevende søndagen imidlertid med en kammermusikkonsert der to suverener spiller, nemlig Gautier Capuçon (cello) og Nikolaj Lugansky (klaver). Også dette er i Semperoper, og de spiller cellosonater til Debussy, Brahms (den første av to) og Rachmaninov.

Mer om Semperoper

Teksten er KI-generert, men er etter vårt skjønn etterrettelig og informativ.

Semperoper i Dresden er ikke bare et av verdens vakreste operahus, men også en scene med en rik og dramatisk historie. Operahuset er selve hjertet i Dresdens kulturliv og et arkitektonisk mesterverk.

Her er en fortelling om Semperoper, delt inn i historie, arkitektur og kulturell betydning.

En dramatisk historie: Bygget, brent, bombet og gjenreist

Semperoper har, i likhet med Dresden selv, reist seg fra asken flere ganger. Dagens bygning er den tredje versjonen.

Det første Semper-teateret (1841–1869): Arkitekten Gottfried Semper, en av de mest innflytelsesrike arkitektene i sin tid, tegnet det opprinnelige kongelige hoffteateret. Bygget ble hyllet for sin fremragende akustikk og nyrenessansestil. Det var her flere av Richard Wagners tidlige operaer hadde sin urpremiere. Tragisk nok ble denne bygningen totalskadet i en voldsom brann i 1869.
Det andre Semper-teateret (1878–1945): Dresdens befolkning krevde at Gottfried Semper, som nå levde i eksil etter å ha deltatt i et politisk opprør, skulle tegne det nye operahuset. Han kunne ikke selv lede arbeidet, så hans sønn, Manfred Semper, overtok byggeledelsen basert på farens nye tegninger. Dette bygget ble enda mer storslått enn det første og ble en av Europas ledende operascener. Under de alliertes bombing av Dresden 13. februar 1945 ble også denne bygningen ødelagt og brant ut til kun ytterveggene sto igjen.
Gjenoppbyggingen (1977–1985): Ruinene av Semperoper ble stående i flere tiår som et minnesmerke. Først i 1977 startet den møysommelige gjenoppbyggingen. Arkitektene brukte de originale tegningene for å gjenskape Sempers visjon så nøyaktig som mulig, samtidig som de oppgraderte scenerigg og teknikk til moderne standarder.

På dagen 40 år etter ødeleggelsen, 13. februar 1985, ble Semperoper gjenåpnet med en symbolsk forestilling av Carl Maria von Webers opera Der Freischütz (Jegerbruden) – det samme stykket som ble spilt rett før operahuset ble stengt i 1944.

Arkitektur og utsmykning

Semperoper er et prakteksempel på nyrenessanse og nybarokk, en stil preget av sin prakt og rike utsmykning.

Eksteriør: Fasaden er formet som en bue og prydet med statuer av store dramatikere som Goethe, Schiller, Shakespeare og Molière. På toppen troner en bronsestatue av guden Dionysos (Bacchus) i en vogn trukket av fire pantere.
Interiør: Inne er operahuset overdådig dekorert med edle materialer, gull, stukkatur og forseggjorte malerier. Den store salen, med sine røde fløyelsseter og en gigantisk lysekrone, er berømt for sin fantastiske akustikk. Den storslåtte foajeen og de utsmykkede trappegangene er et syn i seg selv.

Kulturell betydning: En scene for verdenspremierer

Semperoper er hjem for Sächsische Staatsoper Dresden og orkesteret Sächsische Staatskapelle Dresden, et av verdens eldste og mest anerkjente orkestre.

Husets aller største betydning i musikkhistorien er som arena for en rekke verdensberømte urpremierer.

Richard Wagner hadde et spesielt tett bånd til Semperoper. Tre av hans store operaer ble urfremført her:

Rienzi (1842)
Den flyvende hollender (1843)
Tannhäuser (1845)

Richard Strauss er den andre komponisten som er uløselig knyttet til huset. Utrolige ni av hans operaer hadde premiere her, noe som gjorde Dresden til et sentrum for operamodernismen på starten av 1900-tallet. Blant disse er:

Salome (1905) – En skandalesuksess som revolusjonerte operakunsten.
Elektra (1909) – Kjent for sin musikalske intensitet.
Rosenkavaleren (Der Rosenkavalier) (1911) – En av de mest elskede og spilte operaene noensinne.

I dag er Semperoper igjen en av verdens fremste operascener, som tiltrekker seg de beste sangere, dirigenter og regissører, og står som et levende symbol på Dresdens ukuelige vilje og dype kjærlighet til kunsten.

Handling til «Die kahle Sängerin»

Husk at dette er absurd teater, så hvis det ikke helt går opp er det meningen. Teksten er fra Semperoper og er automatisk oversatt.

Klokken er 9 om kvelden. Mr. og Mrs. Smith sitter foran peisen sin og venter på ekteparet Martin. Ved ankomst konstaterer disse at de formodentlig er gift med hverandre, og de er glade for å endelig ha funnet hverandre igjen. Mary tviler på at dette virkelig er tilfelle. Ekteparene snakker sammen da brannmesteren kommer inn. Han er på jakt etter en brann og klager sin nød til de tilstedeværende over at det blir stadig færre branner å slukke. Vertskapet oppfordrer ham til å bli værende og underholde dem med morsomme anekdoter. Også stuepiken Mary, som elsker å fortelle anekdoter, ønsker å fortelle en historie. Hun kjenner igjen sin første venn i brannmesteren og faller ham freudestrålende om halsen. På vei ut forhører brannmesteren seg om den skallede sangerinnen [Die kahle Sängerin]. Hun har fremdeles den samme frisyren, forsikrer de ham.

Kirker i Dresden

De tre desidert viktigste kirkene er: Frauenkirche, Katholische Hofkirche og Kreuzkirche, og du kan nesten ikke si at du har vært i Dresden uten å ha besøkt disse. Vi har gitt forslag om å gå på Vesper (kveldsbønn med mye musikk) i Kreuzkirche samt en orgelandakt med etterfølgende omvisning (på tysk) i Frauenkirche. Men egentlig syns vi at det kan være vel så fint å besøke kirkene på egen hånd, så vi har ikke lagt opp til noe for hele gruppen. Vi bor rett ved Frauenkirche, og det er 450 meter å spasere til Kreuzkirche.

Frauenkirche i Dresden — Frauenkirche, den mest kjente av alle kirkene i Dresden.

Den jeg ikke har nevnt er Katholische Hofkirche (Den katolske hoffkirken, Katedralen St. Trinitatis). For oss musikkinteresserte er nemlig denne den aller viktigste. Barokkens viktigste orgelbygger het Gottfried Silbermann (1683-1753) og i Dresden står hans siste orgel (ble faktisk ferdig etter hans død), og det har stort sett bevart pipemateriale fra 1755, da det sto klart. Dette er som helt unikt å regne. Ja, det fortjener tre utropstegn!!!

Utsikt fra Semperoper mot den Katolske domkirken, Dresden — Katholische Hofkirche sett fra Semperoper.

Selv har jeg nok lest Silbermanns navn mest i forbindelse med J.S. Bach, som hadde stor respekt for hans orgler. Personlig hadde de også en relasjon, da Silbermann var fadder til den mest kjente sønnen til J.S. Bach, nemlig Carl Philipp Emanuel Bach.

Domorganist Sebastian Freitag møter oss for å vise fram orgelet og ikke minst for å gi oss en privatkonsert. Får vi selv si det blir dette et stort møte med musikkhistorien, og vi har all grunn til å tro at det vil bli en musikkopplevelse på høyt kunstnerisk nivå.

Om Orgelet i Katholische Hofkirche

Teksten er KI-generert, men er etter vårt skjønn etterrettelig og informativ.

Orgelet i Katholische Hofkirche i Dresden er et av de mest berømte instrumentene bygget av den legendariske orgelbyggeren Gottfried Silbermann. Det var hans siste og største verk, og det eneste av hans fire orgler i Dresden som har overlevd til i dag.

Her er de viktigste punktene om dette historiske instrumentet:

Bygging og ferdigstillelse

Kontrakt: Gottfried Silbermann inngikk kontrakten om å bygge orgelet i juli 1750. Med en pris på 20 000 taler var det et eksepsjonelt dyrt og prestisjefylt prosjekt for det saksiske hoffet.
Silbermanns død: Silbermann ble alvorlig syk og døde i 1753 før orgelet var ferdig. Han rakk imidlertid å planlegge og påbegynne arbeidet.
Ferdigstillelse: Arbeidet ble fullført av hans tidligere elev, Zacharias Hildebrandt. Orgelet ble offisielt innviet 2. februar 1755.

Spesifikasjoner

Størrelse: Orgelet er et imponerende instrument med 47 stemmer (registre) fordelt på tre manualer og pedal. Det består av omtrent 3000 piper.
Orgelprospekt (fasade): Den storslåtte barokkfasaden ble designet av billedhuggeren Joseph Hackl og er et kunstverk i seg selv.

Ødeleggelse og mirakuløs redning

Bombingen av Dresden: Under de massive bombeangrepene mot Dresden 13. og 14. februar 1945 ble Hofkirche hardt skadet og brant ut.
Redningsaksjonen: I en forutseende aksjon i 1944 ble selve orgelverket – alle pipene og mekanikken – demontert og flyttet til klosteret St. Marienstern for lagring. Takket være dette overlevde kjernen av Silbermanns instrument krigen.
Det som gikk tapt: Den originale orgelfasaden (prospektet) og belgverket (luftforsyningen) ble igjen i kirken og ble fullstendig ødelagt i brannen.

Gjenoppbygging og restaurering

Første gjenoppbygging: Etter at kirken var gjenoppbygd, startet arbeidet med å rekonstruere orgelet. Orgelbyggerfirmaet Jehmlich Orgelbau Dresden satte instrumentet sammen igjen. Orgelet kunne tas i bruk igjen i mai 1971. Fasaden ble rekonstruert basert på fotografier.
Restaurering til original tilstand: Mellom 2001 og 2002 gjennomgikk orgelet en omfattende restaurering, også utført av Jehmlich i samarbeid med andre eksperter. Målet var å føre instrumentet så nært som mulig tilbake til sin opprinnelige tilstand fra 1755. Dette inkluderte:
- Rekonstruksjon av det historiske belgverket for å gjenskape den originale «pustende» klangen.
- Gjenoppretting av den opprinnelige kammertonestemmingen (415 Hz), som er lavere enn dagens standard.

I dag står Silbermann-orgelet i Hofkirche som et levende stykke musikkhistorie, og klangen gir et autentisk inntrykk av hvordan barokkmusikk, inkludert verk av J.S. Bach, kan ha lydt på Silbermanns tid. Det er et sentralt instrument i kirkens musikkliv og en stor attraksjon for organister og musikkelskere fra hele verden.

Om Dresdens tre viktigste kirker

Dresden, kjent som «Firenze ved Elben», er berømt for sin storslåtte barokkarkitektur, og byens kirker er intet unntak. Tre kirker utmerker seg som de aller mest kjente, både for sin arkitektoniske skjønnhet og sin dramatiske historie:

1. Frauenkirche (Vår Frues kirke)

Frauenkirche er utvilsomt Dresdens mest ikoniske landemerke og et overveldende symbol på gjenoppbygging og forsoning.

Arkitektur: Kirken er et mesterverk innen protestantisk barokkarkitektur, kronet av en enorm og karakteristisk steinkuppel, kjent som die Steinerne Glocke («Steinklumpen»). Interiøret er lyst, fargerikt og rikt dekorert.
Historie: Den opprinnelige kirken ble bygget mellom 1726 og 1743. Under bombingen av Dresden i februar 1945 ble den totalskadet og kollapset. Ruinene ble stående i over 40 år som et krigsminnesmerke. Etter Tysklands gjenforening ble kirken møysommelig gjenoppbygd, delvis med de originale steinene, og gjeninnviet i 2005.

2. Katholische Hofkirche (Den katolske hoffkirken) / Katedralen St. Trinitatis

Like ved elven Elben ligger Hofkirche, den største kirken i delstaten Sachsen. Den er i dag katedralen for bispedømmet Dresden-Meissen.

Arkitektur: Kirken er bygget i italiensk senbarokk stil. Den har et imponerende, 86 meter høyt klokketårn og er dekorert med 78 statuer av helgener på taket og balustradene, noe som gir den et unikt preg. I motsetning til den protestantiske Frauenkirche, ble denne bygget som et symbol på Sachsens katolske kongefamilie.
Historie: Bygget mellom 1739 og 1755, ble den også alvorlig skadet under bombingen i 1945, men ble gjenoppbygd tidligere enn Frauenkirche. I krypten ligger hjertet til kurfyrst August den sterke, mens resten av kroppen hans er i Kraków.

3. Kreuzkirche (Korskirken)

Kreuzkirche, som ligger ved det gamle torget (Altmarkt), er Dresdens protestantiske hovedkirke og den eldste av de tre.

Arkitektur: Dagens bygning er en blanding av senbarokk og klassisisme. Interiøret er bevisst holdt enkelt og monumentalt etter gjenoppbyggingen, noe som skaper en sterk kontrast til den utsmykkede Frauenkirche. Med plass til over 3000 mennesker er den Sachsens største kirkebygning.
Historie: Kirkens historie går tilbake til 1100-tallet. Den har blitt ødelagt og gjenoppbygd hele fem ganger etter branner og krigshandlinger, sist etter bombingen i 1945. Kirken er også hjemmet til det verdensberømte guttekoret Dresdner Kreuzchor.

Disse tre kirkene dominerer Dresdens silhuett og representerer hver på sin måte byens rike, men også tragiske, historie. De er alle sentrale attraksjoner for besøkende fra hele verden.

All den andre kulturen

Dresden er en utrolig by for kunst, museer generelt og historie. Klikk her under for å sjekke ut noe av det du kan oppleve.

Turistguide for Dresden

Dresden er en liten by, i alle fall gamlebyen, der du finner det meste vi ønsker å oppleve. Alt dette finner du innen en kort spasertur fra hotellet.

Teksten heretter er KI-generert, men er etter vårt skjønn etterrettelig og informativ. Den er lett redigert.

De Absolutte Høydepunktene (som du må prioritere)

Gemäldegalerie Alte Meister (De gamle mestrenes galleri) i Zwinger: Et av verdens fremste kunstmuseer for europeisk kunst fram til ca. 1800. Hovedattraksjonen er Rafaels Sixtinske madonna med de berømte englene, men her finner du også fantastiske verker av Rembrandt, Vermeer, Tizian, Rubens og Cranach. Selve bygningen og plasseringen i det storslåtte Zwinger-palasset er verdt besøket alene.
Grünes Gewölbe (Det grønne hvelvet) i Residenzschloss: August den Sterkes legendariske skattkammer er Europas mest overdådige. Det er delt i to separate, men like imponerende, utstillinger:
- Historisches Grünes Gewölbe: De originale skattkammerrommene fra 1700-tallet. Her vandrer du gjennom en serie av stadig mer praktfulle saler hvor kunsten og rikdommen dekker hver eneste overflate. En helt unik og overveldende opplevelse. Merk: Krever forhåndsbestilt billett med et spesifikt tidspunkt.
- Neues Grünes Gewölbe: Her vises individuelle mesterverk i moderne montre med perfekt belysning. Dette lar deg studere det utrolige håndverket på nært hold. Ikke gå glipp av «Moren med smaragdtrinnet» eller «Det gylne kaffeserviset».
Albertinum (Galerie Neue Meister): Dresdens moderne kunstmuseum, som tar over der Alte Meister slutter. Her er en enestående samling fra romantikken (Caspar David Friedrich) via impresjonismen til nåtid, med et sterkt fokus på tyske kunstnere som Gerhard Richter og Otto Dix.

Fordypning i de store samlingene

Dresdens statlige kunstsamlinger er hovedsakelig samlet i to palasskomplekser som ligger side om side i den historiske bykjernen.

Grünes Gewölbe ligger i Residenzschloss (Dresdens slott). Der finner du dessuten:

Rüstkammer (Rustkammeret): En av verdens mest betydningsfulle samlinger av paraderustninger, seremonielle våpen og drakter. Den «Tyrkiske avdelingen» (Türckische Cammer) med sin fantastiske samling av osmansk kunst og militaria er spesielt imponerende.
Kupferstich-Kabinett (Kobberstikksamlingen): Et enormt arkiv av tegninger, grafikk og fotografier. Her vises ofte midlertidige utstillinger med verker av mestere som Dürer, van Eyck og Rembrandt.

Det andre palasset er Zwinger-palasset. Dette barokkmesterverket er en severdighet i seg selv. I tillegg til Gemäldegalerie Alte Meister finner du her:

Porzellansammlung (Porselenssamlingen): August den Sterke var besatt av porselen, og samlingen hans er den fremste i verden. Her ser du tidlig kinesisk og japansk porselen, samt de første, storslåtte kreasjonene fra byens egen Meissen-fabrikk.
Mathematisch-Physikalischer Salon: Et fascinerende museum for den vitenskapshistorisk interesserte. Her er en utrolig samling av historiske globuser, astronomiske ur og vitenskapelige instrumenter.

Bortenfor de klassiske samlingene

Deutsches Hygiene-Museum: Ikke la deg lure av det tørre navnet! Dette er et utrolig fengslende og moderne museum om mennesket, kroppen og helsen sett fra et kulturelt og vitenskapelig perspektiv. Interaktivt og tankevekkende. NB! 1,3 km fra hotellet, så ca 20 min å spasere.
Militärhistorisches Museum der Bundeswehr: Selv om du ikke er militærhistorisk interessert, kan dette museet være verdt et besøk kun for arkitekturen. Daniel Libeskind har skutt en dramatisk stål- og glasskile inn i den gamle arsenalbygningen, noe som skaper en sterk symbolsk kontrast. NB! Hit bør du ta buss eller drosje. 3,6 km fra hotellet.

Arkitektur og Atmosfære

Fürstenzug: Verdens største porselensbilde, som løper langs en yttervegg på Residenzschloss. Det forestiller en prosesjon av Sachsens alle regenter og er utrolig imponerende.
Brühlsche Terrasse: Kalles «Europas balkong». En vakker terrasse langs Elben hvor du kan spasere og se utover elven med utsikt mot Neustadt.
Dresden Neustadt: Gå over Augustusbrücke til den «nye» bydelen. Spesielt området Äußere Neustadt er kjent for sin bohemske atmosfære, gatekunst, små butikker og hyggelige kafeer. Ikke gå glipp av Kunsthofpassage, en serie sammenkoblede bakgårder hvor hver gård har sitt unike kunstneriske tema. Dette ligger altså ikke i gamlebyen.

Musikalsk turisme utenfor byen

Carl Maria von Weber er byens store sønn. Det finnes et museum til hans ære, men det er dessverre stengt til 2028 (https://webermuseum-dresden.de/). Derimot kan du besøke hans grav på Alter Katholischer Friedhof, som ligger et par kilometer fra hotellet.

Museum der Dresdner Romantik kan være verdt et besøk for den idéhistorisk interesserte. Det ligger utenfor gamlebyen (https://www.kügelgenhaus.de/).

Richard-Wagner-Stätten, Graupa ligger dessverre langt utenfor byen. Likevel, det var her han skrev Lohengrin og blir du over tid i Dresden er det definitivt verd et besøk (https://www.wagnerstaetten.de/).

Hotell: Townhouse Dresden

Dette firestjernershotellet ligger midt i gamlebyen, på Neumarkt rett ved Frauenkirche. Neumarkt er hjertet i Dresdens gamleby, så det er et historisk eventyr å bo der. Samtidig minner vi om at Magnus har prøvebodd området (ikke nettopp vårt hotell), så vi vet at vi ikke skal forvente mye bråk fra gata. Det er heller ikke trafikk utenfor hotellet, så vi kan forvente rolige rom.

Maleri av kunstneren Canaletto, Dresden Neumarkt. — Neumarkt malt av Canaletto (1697-1768), kjent for sine detaljerte malerier av byer, særlig Venezia, men også Dresden. Da byen skulle bygges opp etter krigen ble Canalettos malerier brukt for å få det slik det så ut i gamle dager.

Townhouse har fått gode anmeldelser og ser toppen ut! Det ligger en 500 meters hyggelig spasertur fra Semperoper.

Hotellet har en bar i 6. etasje. Der kan vi møtes for et glass etter forestillingene. Dessverre er baren stengt søndag og mandag så der får vi finne andre alternativ for å sosialisere. Baren sier de spiller jazz i bakgrunn, så vi regner med at det går å føre en konversasjon mellom voksne mennesker.

Bli igjen lenger

På våre reiser booker du selv transport til reisemålet. En av grunnene er at du lett kan planlegge å bli igjen lenger (eller komme tidlig). Vi prøver så godt vi kan å hjelpe deg med å booke flere netter på hotellet. (Det koster 2100 kroner for dobbeltrom, 1750 for enkeltrom).

Får vi si at Magnus ble helt i fyr og flamme da han besøkte Dresden for første gang på tre tiår? Byen er utrolig vakker, og han kjøpte årskort på kunstmuseene for å henge på Gemäldegalerie Alte Meister og Albertinum. Hva vi prøver å si er at vi anbefaler å bli igjen lenger eller å komme tidligere til Dresden. Det er en utrolig fin by!

Sosialt

Dette er en reise som samler interessante og musikkinteresserte folk. Et uttalt mål vi hadde med å starte Klassiske Musikkreiser var å koble mennesker sammen. Vi er stolte og glade for hvor godt deltagerne har tatt vare på hverandre på tidligere reiser. Det pleier ikke å være vanskelig å finne nye bekjente å oppleve ting med. Samtidig skal de som ønsker å oppleve ting på egen hånd blir selvfølgelig blir respektert.

Tidligere deltakeres opplevelser av det sosiale

«Veldig bra. Bare hyggelige og interessante mennesker. Med felles interesse aldri vanskelig å finne noe å snakke om.»
Tove og Jan Erik om Hamburg 2025

«Det er jo fantastisk at så mange ukjente kommer sammen fra forskjellige kanter og med forskjellige historier, og så får man likevel en felles sterk opplevelse.»
Sidsel

«Mange hyggelige samtalepartnere, og vi stortrivdes! … Fant mange kunnskapsrike medreisende og hadde mange fine samtaler.»
Jarl

«lett å komme i kontakt med folk, men ikke noe stress med at man måtte være sosial med alle hele tiden. Mange interessante og kunnskapsrike personligheter som det kan være morsomt å få treffe igjen senere.»
Lisbeth om Bayreuth 2024

«Det ble en utrolig flott opplevelse, var litt spent på akkurat dette før reisen. Men her var alle veldig lette å snakke med, og det ble ikke dannet små klikker som man noen ganger opplever. Folk var flinke til å mingle og snakket med alle. Det er interessant å treffe folk med forskjellige bakgrunner, og ikke minst felles interesse for musikk.»
Ragnhild om Bayreuth 2024

«Bare positivt. Med så mange kompetente og hyggelige mennesker kan det bare bli positivt. Alle minglet og forflyttet seg blant kjente og ukjente både på hotellet og i pausen i operaen. Interessante diskusjoner etter forestillingene. Opplevde at det var fin stemning.»
Astri om Bayreuth 2024

«Rett og slett bare hyggelige, dannede og interessante mennesker.» Kjell Erik om Weimar/Thüringen 2024

«Her var det utrolig hyggelige folk, som kom til oss og hilste på og inviterte oss til å sitte med dem. Jeg er også veldig takknemlig for hvordan alle behandlet min mor. Jeg tror det var første gang på hennes 25 år i Norge at hun følte seg som et verdifullt medlem av et fellesskap.»
Julia om Gøteborg 2025

«Magnus er en super nerd. Kunnskapsrik. Morsom å høre på. Omtenksom. Ser hver enkelt person i gruppen.»
Mari om Leipzig 2025

Reiser du på egen hånd?

Mange er urolige for å reise på egen hånd, og det skjønner vi. Erfaringen er imidlertid at det fungerer godt sosialt for alle. Sjekk lenger ned hva noen av våre tidligere deltagere har sagt om reisene.

Ellers er det jo dette med det praktiske. Vi vil minne deg om en rekke ting på veien, som å ikke kjøpe reiser uten reiseforsikring. Den store bøygen for mange er at du må ordne med transport selv. Vi har noen tips på hjemmesiden, og kjører du helt fast med dette kan du si fra, så kan vi sikkert hjelpe deg med å sjekke litt.

Et par uker før avreise pleier vi å spørre om å koble sammen de som reiser for selskap og støtte. Ofte, men ikke alltid, kan du altså få selskap på veien.

Føler du deg usikker? Ikke la usikkerheten stå i veien! Luft din usikkerhet med oss! Skriv og fortell hva du er urolig for! Og vit at mange har reist på egen hånd for første gang, og vi mener at opplevelsene du kan lese om lenger ned er typiske.

Sjekk også det vi har skrevet om det sosiale på reisene.

«Jeg synes det var lett å komme i kontakt med andre og jeg synes det var lett å velge den egentiden jeg hadde behov for. Jeg hadde ikke mange ønsker om å finne på ting på dagen, men koste meg med å være i ro i eget selskap på formiddagen og lytte på musikk. Jeg følte meg også veldig godt ivaretatt av dere tre som var ansvarlige for turen.», Kristin, nyfrelst operaelsker

«Jeg er svært glad for at jeg dro «ut i ukjent lende» alene til Barokkbonanzaen i Stockholm i fjor [2023]. Det har så langt resultert i tre interessante reiser (håper det blir mange fler etterhvert..) og to nye gode venninner i tillegg til flere hyggelige og interessante bekjente!», Ebba, som altså har vært med flere ganger

«Alle var meget hyggelige og åpne!», Kjell-Erik

«Jeg har bare møtt hyggelige folk, og hadde det sosialt veldig bra.», Siri

Mye bedre enn frykta. Jeg reiste aleine og var litt redd for å bli litt utafor, men heldigvis var det flere som reiste for seg sjøl og også de som reiste sammen var såpass sosialt innstilt så dermed ble jeg kjent med mennesker jeg godt kan tenke meg å fortsatt ha kontakt med.» Trond om Weimar/Thüringen 2024

«Din reiseledelse er aldeles strålende. Passer på alle (ikke bare slike som meg som gjerne snakker høyest og oftest….)» Hans om Weimar/Thüringen

Reise til Dresden

Vi har innhentet en rekke priser for dere. NB! Det ble gjort 18/9, 2025, og plutselig forandres prisene den ene eller andre veien. De to beste måtene å komme til Dresden med fly fra Norge er (reis gjerne med tog!):

Norwegian til Berlin. Buss til Dresden (2 timer, 10 € hvis du booker tidlig). Vi vil forklare for deg hvordan du finner bussen og kjøper bussbillett. Dette alternativet er oftest billigere.
Lufthansa med én eller to mellomlandinger som tar deg til Dresden. På avgangene med to mellomlandinger tar det omtrent like lang tid som hvis du tar buss fra Berlin.

Vi har også sjekket priser dagene før reisen begynner. Dresden er en så vakker og spennende by at vi anbefaler deg å oppleve byen en ekstra dag eller to. Husk at vi hjelper deg med å booke hotell hvis du kommer tidlig eller blir lenger. Det er så mye å oppleve i Dresden!

Oslo: Norwegian koster 1209 kroner 27/3 til Berlin. Billigere dagene før. Lufthansa koster 2031 kroner 27/3 (sen avgang).
Bergen: Norwegian koster 2687 kroner 27/3 til Berlin. Eller kom 26/3, da har Norwegian direktefly Bergen-Berlin for 759 kroner! Lufthansa har fly for 3121 til Dresden.
Stavanger: Norwegian koster 2598 kroner 27/3 til Berlin, 1777 kroner 26/3 eller kom 25/3 for 867 kroner (salg i skrivende stund). Lufthansa har fly for 3654 til Dresden.
Trondheim: Norwegian koster 2732 kroner 27/3 til Berlin, 2187 kroner 26/3, eller 1277 kroner 25/3. Lufthansa koster 5135 kroner (tar hele dagen) eller 5665 kroner for en kortere rute, så her er det kanskje gunstig å velge Norwegian.

Reise fra Dresden

Generelt er det billigere å reise fra Dresden enn til Dresden.

Oslo: Norwegian koster 881 kroner fra Berlin 1/4, eller 1665 kroner med Lufthansa fra Dresden.
Bergen: Norwegian koster 1863 kroner fra Berlin 1/4, eller direktefly med Norwegian Berlin-Bergen 2/4 for 1020 kroner. Lufthansa fra Dresden koster 2904 kroner, avgang 06:05 på morgenen, eller noe mer for senere avganger.
Stavanger: Lufthansa blir billigere og raskere enn Norwegian. Rask forbindelse fra Dresden på kvelden for 1763 kroner.
Trondheim: Norwegian koster 2042 fra Berlin 1/4. Lufthansa koster 3340 kroner. Kun én avgang, nemlig kl. 06:05.

Fra flyplassen i Dresden til Dresden sentrum

Drosje: Tar rundt 20 minutter, avhengig av trafikk (30-40 €).

Kollektiv: Du tar S2-toget til Dresden-Bahnhof Mitte stasjon og bytter til sporvogn 1 til Altmarkt (mot Prohlis). 350 meter å gå fra Altmarkt. Tar 30-40 minutter.

veien fra Neumarkt til Semperoper via Katolske domkirken, Dresden — Fra den 500 meter lange spaserturen fra hotellet til Semperoper. Dresden er bare en avsindig vakker by.

Vi gir alltid tilbud om å koble deltagere sammen i forkant av reisen, som kan brukes for å finne felles transport fra flyplass til hotellet.

NB! På våre reiser får du alltid et grundig informasjonsbrev i forkant av reisen, der vi bl.a. skriver om transport.

Transport i Dresden

Vi bor altså i gåavstand fra Semperoper, så vi trenger i utgangspunktet ikke å benytte lokaltrafikk eller drosje.

Er du dårlig til beins og ønsker å ta drosje er det sikkert noen som ønsker å dele med deg, men avstanden er altså kun 500 meter til Semperoper fra hotellet.

Magnus Andersson

Reiseleder og kunstnerisk leder for Klassiske Musikkreiser

Magnus Andersson har jobbet som musikkritiker siden 2002, først i Morgenbladet og nå i Klassekampen. Han brenner for formidling av musikk, særlig slikt som kan være vanskelig å snakke om, som musikalsk form og tolkning. Han gir lytterverksteder og kurs i forbindelse med reisene, som går på verk og tolkningspraksis og er en aktiv deltager på turen som du når som helst kan stille spørsmål til. Langt tilbake hadde Magnus en karriere som utøvende pianist, og han forstår derfor tolkningsspørsmål fra innsiden. Senere ble han akademiker med doktorgrad og etterfølgende forskerkarriere. Nå lever han av å arbeide som kritiker, tangolærer og etter hvert som reiseleder.

Her kan du lese mer av hva han har gjort gjennom sin karriere: https://www.magnusandersson.no/bio/

Guro Stavn

Reiseleder og administrativt sentralbord

Det er Guro du ringer til når ting ikke går som det skal. Bare at hun får sjelden telefonsamtaler i løpet av reisene, fordi Guro har lagt billettene i konvolutter, sendt navnelister til hotellet, delt ut programmer, minnet dere på viktige tider, bekreftet omvisninger og gjort alt det andre. Så hennes viktigste oppgave på reisene er å hygge seg med dere.

Ellers har hun tre vidunderlige barn, begynner å lære en god del om musikk, musikere og musikkhistorie, er utrolig på å huske navn, og leser imponerende mye skjønnlitteratur. Opprinnelig er hun statsviter, og har jobbet med meningsmålinger samt som analysesjef i Forsvaret (ikke sjef for hele organisasjonen, da) før hun slo seg inn i den klassiske reiselivsbransjen.