Detaljert program

Orkesterreise til Berlin uten Berliner Philharmoniker? Ja, absolutt! Vi reiser til verdens kanskje viktigste musikkmetropol for å høre fire utrolige orkestre i fem konserter. Hvert av orkestrene er spesielle og unike på sine egne måter. Berlinfilharmonien representerer for så vidt perfeksjon, men jeg vil si at orkestrene vi skal høre er mer særegne med sine musikalske uttrykk.

Fredag

Vi nyter et glass musserende samtidig som Magnus holder lytteverksted for å forberede kvelden. Dette går rett over i at vi blir kjent over en matbit.

Spesialistorkestret Orchestre des Champs-Élysées har klassisismen og tidligromantikken som sitt fagfelt. Legenden Philippe Herreweghe leder musikerne, og han er kanskje den siste aktive nå levende dirigenten fra generasjonen som var med å starte tidligmusikkbevegelsen. Herreweghe er verd en reise i seg – rundt jorden og tilbake. I lytteverkstedet tidligere på dagen saumfarer vi Beethovens Eroica-symfoni, som hjelper oss til å høre de helt sikkert nye måtene den blir spilt på her.

Ikke minst skal vi høre Collegium Vocale Gent, og selv om rangeringer er subjektive går jeg så langt som til å si at de er verdensledende i repertoaret de skal synge, nemlig Luigi Cherubinis (1760-1842) Requiem i c-moll (1815/16). I våre dager er Cherubini relegert til historiebøkene, men Beethoven så ham som sin tids aller største komponist!

Hotellet har en hyggelig bar som er stille nok til at vi kan samtale med normal stemme. Derfor kanskje noen avslutter denne eller andre kvelder med et glass.

Lørdag

Hold deg fast, fordi dette blir en monstrøst intens dag! Men sånn blir det bare, fordi lørdag er den eneste dagen vi får til å bli med på konsert på Wurlitzerorglet i Musikkinstrumentmuseet. Det er så omfattende at det kan ses som flere orkestre i seg, men vi lytter ikke til det fordi det er en parallell til orkestertemaet. Nei, det er fordi alle musikkvenner burde høre et slikt instrument minst én gang i livet. I tillegg til en enorm mengde stemmer har det slagverkseffekter og lyder du ikke forbinder med et orgel. Dette er en opplevelse du sent vil glemme!

Vi får også en omvisning på Musikkinstrumentmuseet, men hvor spennende er det egentlig å se historiske instrumenter i monter? Veldig lite, vil jeg si. Heldigvis har vi en utrolig guide som faktisk spiller på instrumentene for oss. Dette har vært en opplevelse tidligere deltagere har satt stor pris på, og jeg blir mer enn gjerne med på denne omvisningen for tredje gang på kort tid.

Vi har også lytteverksted i denne intensive formiddagsbolken.

På kvelden skal vi høre et av mine yndlingsorkestre, nemlig det ganske unge Les Siècles. Det ble grunnlagt i 2003 av François-Xavier Roth, som var dets leder fram til for kort tid siden da han fikk en #metoo-sak på seg. Det unike ved orkestret er at de prøver å spille med såkalt «historisk fremføringspraksis» i musikk fra alle tider. Egentlig har en slik fortolkningsmåte stort sett vært forbeholdt barokkmusikk og klassisistisk musikk, noe vi jo får høre i Beethovens Fiolinkonsert. Her får vi høre ytterligere en av mine absolutte yndlingsmusikere, nemlig Isabelle Faust. Hun har dyp kunnskap og erfaring med tidligmusikk, men spiller musikk fra alle tider med samme overlegenhet. Hun har en så naturlig måte å forme, frasere og lage klang og rytme at jeg blir forført hver eneste gang. Faust er en av disse få som går forbi perfeksjon og forteller med sin helt egne stemme.

At Les Siècles bruker eldre instrumenter og spilleteknikker/tolkningsmåter på annet enn barokk og klassisisme får vi høre i Hector Berlioz’ Symphonie fantastique (1830). Verket var epokegjørende for «Den nytyske skolen», selv om Berlioz var franskmann.

Mer overraskende er at ensemblet gir seg på modernistiske klassikere. På lørdagen skal vi nemlig på to konserter med Les Siècles, og i den senere konserten hører vi det stort anlagte Pli selon pli – Portrait de Mallarmé av Pierre Boulez (1925-2016). Jeg mistenker at brorparten av dere syns dette er uhorvelig vanskelig tilgjengelig musikk, men på dagens lytteverksted skal jeg prøve å åpne deres ører for hvordan man kan lytte til musikken. Og selv om du ikke liker musikken er det faktisk sånn at du må ta tran og spise opp på tallerkenen, inkludert grønnsakene, før du får spise godteri.

Søndag

Etter frokost spaserer vi til Berlinfilharmonien for en omvisning. Alle konsertene finner jo sted nettopp i Berlinfilharmonien, som både er navnet på et kjent orkester og deres bygg. Da Hans Scharouns bygg ble ferdigstilt i 1963 kan man si at det definerte en ny standard innen akustikk for konsertsaler. Akustikken er nemlig noe av det flotteste som finnes, og grunnene er mange. Ikke minst var formen ny. Den er lett oval, men med vegger som står i mange forskjellige vinkler. Det siste gjør at lyden projiseres godt rundt om i salen, uansett hvor vi sitter.

Videre er det mange plasser ved siden av scenen og bak scenen. Ikke bare fungerer dette akustisk sett, men det gjør også at plassene lengst bak ikke blir så håpløst langt vekk fra scenen, selv om vi befinner oss i en sal som rommer 2440 personer. At alle plassene skal være tilnærmet like gode var også et demokratisk poeng fra Scharoun.

Saler som Pierre Boulez-salen i Paris, Elbphilharmonie i Hamburg og Gewandhaus i Leipzig bygger alle på formprinsippene fra Scharoun, og det er mulig at de faktisk får til noe vel så bra akustisk i nevnte saler. Der jeg syns at Berlinfilharmonien er overlegen er som bygg (hvis jeg får si sånn uten særlig kunnskap om arkitektur). Det ser flott ut og har desidert det beste publikumsområdet av nevnte saler.

For å oppdage flere sider av Berlinfilharmonien sitter vi i alla fall på to forskjellige områder på konsertene. Jeg mener at du aldri ønsker å sitte i seksjonen nærmest scenen (der er billettene dyrest). Det er jo nært scenen, men lyden blir for sterk og unyansert. Heller ønsker du å sitte på neste seksjon, som vi gjør på tre av fem konserter. Der får du et klassisk overblikk over orkestret, både visuelt og akustisk.

Vi har imidlertid billetter ved siden av scenen for to av konsertene, noe som gjør at vi både får se dirigentens arbeid på litt nærmere hold, men jeg tror også at det blir ekstra spennende å se de forskjellige musikerne/instrumentene i Pli selon pli (lørdag).

På ettermiddagen vender vi tilbake til Musikkinstrumentmuseet for et lytteverksted, og før kveldens konsert spiser vi sammen.

Orkestret vi hører denne kvelden, Orchestra dell’Accademia Nazionale di Santa Cecilia, er Italias beste ordinære symfoniorkester (La Scalas operaorkester bør være med i en kåring av landets beste orkester). Debussys La Mer (1903-05) er noe av det fineste som er skrevet av impresjonistisk orkestermusikk.

Ikke minst spiller orkestret en avdeling med to etterkrigsmodernistiske klassikere. Jeg regner med at dagens lytteverksted tar for seg den ene: Luciano Berios Sinfonia (1968/9). Tredjesatsen siterer Gustav Mahler, andre komponister samt forfattere og filosofer. Det er en kollasj og en postmodernistisk fest der sangerne driver med metakommentarer av sin egen virksomhet i verket. For å fremføre den vokale delen får vi høre London Voices, som har samarbeidet mye med Berio selv.

De spiller dessuten Berios Folk Songs (1964/73), og Magdalena Kožená er solist. I ordinært repertoar er hun fabelaktig, men som spesialist på nyere musikk står hun i en særklasse.

Mandag

Denne morgenen besøker vi Humboldtuniversitetet for et lytteverksted. Etter en kort benstrekk blir vi møtt av en guide som forteller litt om dette universitetet som kan ses som et humanistisk tempel. Etterpå kanskje vi har en kulturell aktivitet. Annonseres i så fall senere.

Staatskapelle Berlin er navnet operaorkestret ved Staatsoper unter den Linden bærer. Det er et av verdens fem beste i sitt slag (de andre er orkestrene til The Met, La Scala, Wiener Staatsoper og Oper Leipzig (Gewandhausorchester)). Mye skyldes at dirigenten Daniel Barenboim styrte dem og utviklet orkestret i over 30 år. I år 2000 ble han faktisk utnevnt til sjefdirigent på livstid, men har nå trådt tilbake grunnet helsebekymringer.

Staatskapelle Berlin er et utrolig orkester, og jeg setter stor pris på operaorkestre i symfonisk musikk. Det er fordi operamusikken krever en stor klanglig fleksibilitet og tvære kast i tempo. Dermed blir tolkninger ofte levende når de beste operaorkestrene spiller. Dirigenten Elim Chan hørte vi i Hamburg i løpet av våren, og det ble en stor opplevelse for deltagerne.

På programmet står Antonín Dvořáks høyromantiske Åttende symfoni (1889). Så står ytterligere en av mine absolutte favorittmusikere på plakaten, nemlig fiolinisten Patricia Kopatchinskaja. Allerede når hun går ut på scenen vil du erfare at det er noe spesielt ved henne, og når hun legger buen mot instrumentet hører du en lekfull fleksibilitet som er sjelden.

Hotell

Vi bor på Motel One Potsdamer Platz, Leipziger Straße 12. Denne hotellkjeden prøver å gi en god designopplevelse for en billig penge (bare at samtidig med vår reise er det et stort event i Berlin som gjør at vi betaler 3500 kr/natten for dobbeltrommene, så der røk dessverre min forhåpning om å gjøre denne reisen relativt rimelig). Jeg og andre jeg kjenner har gode opplevelser med hoteller i Motel One-kjeden.

Den viktigste grunnen til at vi valgte dette hotellet er fordi det er i gåavstand fra Berlinfilharmonien (1 km). Videre spør jeg alltid om det er stille på hotellene vi bruker, og kun noen få rom vender mot hovedgaten (Leipziger Str.), men de skal ha så god lydisolasjon at det så å si ikke er noen som klager på støy.

Dessuten har hotellet en bar som er åpen til midnatt hver dag der vi kan ta et glass og dele opplevelser etterpå.

Det er ikke ofte at man har gåavstand til noe som helst i Berlin, men fra vårt hotell er det 850 meter å gå til Checkpoint Charlie, 1 km til Neue Nationalgalerie (et av mine yndlingsmuseer i Berlin), 1 km til Brandenburger Tor, for bare å nevne noe.

Bli igjen lenger?

På våre reiser booker du selv transport til reisemålet. En av grunnene er at du lett kan planlegge å bli igjen lenger (eller komme tidlig). Man blir jo aldri ferdig med Berlin. Kommer du dagen før, altså 4/9, koster dobbeltrom 3500 kr og enkeltrom koster 3200 kr (dette er kostpris – en kongress i Berlin gjør at det er dyrere enn vanlig).

Ta kontakt hvis du ønsker priser for flere netter.

Sosiale aktiviteter

Dette er en reise som samler interessante og musikkinteresserte folk. Kontaktflatene på reisene har vært store nok til at deltagerne har funnet hverandre, så det satser jeg på her også. Blir det som på tidligere reiser vil dere finne hverandre for felles opplevelser! Og de som ønsker å oppleve ting på egen hånd blir selvfølgelig også respektert.

Et uttalt mål jeg hadde med å starte Klassiske Musikkreiser var nettopp å koble mennesker sammen. Jeg er stolt og glad over hvor godt deltagerne har tatt vare på hverandre på tidligere reiser.

Til Berlin

Det er jo gøy at et fåtall av dere reiser rolig med tog, men likevel regner jeg med at de fleste tar fly. Norwegian har fly 11.55-13.30 fra Oslo. Du kan slutte deg til dette flyet fra både Bergen og Trondheim med avgang 09.20 i begge tilfellene. Norwegian er det eneste flyselskapet som flyr direkte til Berlin fra Oslo. Kommer du fra en annen flyplass og må bytte kan du jo også sjekke Lufthansa, KLM og andre selskaper. Se tips lenger ned.

Transport i Berlin

Det er lagt opp til at det er gåavstand i Berlin med unntak av lytteverkstedet på Humboldtuniversitetet. Vi tar lokaltrafikk for å komme dit og du får instruksjoner om hvordan senere.

Transport fra flyplassen til hotellet

Du får instruksjoner i forkant av reisen. Lokaltrafikk koster 4,70 € og tar ca. 50 minutter. Du må regne med ett bytte.

Vi kobler sammen dere som ønsker det for selskap og eventuelt for å dele drosje. Det tar minst 35 minutter fra flyplassen til hotellet, avhengig av trafikk. Drosje koster ca. 50 €.